Feiring Jeger og Fiskerforenings historie.

Fra slutten av 1700 tallet hadde det vært en markert tilbakegang av viltbestanden i hele Norge. Derfor later det til at jakt og fiske ikke hadde noen betydning som næringsvei i Feiring. Jakten var drevet mest for sportens skyld av de som hadde tid og anledning til det.

I begynnelsen av 1800 tallet fredet Carsten Anker viltet i de skogene som tilhørte jernverket.

Han fikk også med seg andre gårdsbruk i bygda på dette. I 1808 ble det kjent at bl. annet Melby ønsket å oppheve denne fredningen med den begrunnelse at harene nå gjorde større skade på åkre og grønnsakshager en tidligere.


Eldre opptegnelser tyder på at det var mye ulv i distriktet i begynnelsen av 1800 tallet.

I 1811 ble alle lennsmenn i Akershus amt underrettet om en økning i skuddpremien  fra 2 til 4 riksdaler for voksen ulv. 2 riksdaler for ungdyr og 1 riksdaler for valper. Hvis noen utmerket seg i kampen mot ulven skulle kongen informeres om deres innsats.

Det skal i 1829 vært samlet ca. 2000 mann til en storjakt på ulven. Utggangspunktet var Bundli i Hurdal. Denne jakten gikk over to dager, men det ble ikke rapportert om noen fangst. Man skyldte på dårlige hunder og en "uordentlig manngard".

Fra Feiring er det på denne tiden berettninger om at ulv forfulgte kjørende på isen når de kjørte mellom Eidsvoll og Feiring. En mann skal ha måttet gjemme seg under sleden, mens ulveflokken drepte hesten hans.

Det er ikke kjent at ulven skadet mennesker, men dyret var svært fryktet, og gjorde store innhogg i husdyrbeholdning og viltstammen.


Ulven ble tilnærmet helt utryddet på østlandet mot midten av 1800 tallet, men det var mindre rovvilt som forsatt måtte bekjempes. Det ble sendt inn flere forslag om opprettelse av skuddpremier på gaupe ,rev og flere slags hauk, men alle ble avslått av økonomiske grunner. Kommunen var redd det skulle bli for dyrt. Dette tyder på at det var mye av disse rovdyrene i bygda.


 Mot slutten av 1800 tallet begynte man å arbeide med bevaring av matnyttig vilt. I 1881 vedtok herredstyret forbud mot bruk av snarer og fallstokker, og man mente at spilljakta på storfugl om våren burde forbys. I 1902 betaltet amtstinget 20 øre i skuddpremie for kråker og skjærer, for økningen i bestanden av disse var svært skadelig for storfuglbestanden.


Elgbestanden tok seg opp igjen mot århudreskiftet, etter å ha vært nesten borte over store deler av østandet. Jaktiden var satt til høsten. Det kom forslag om jakttid fra 1. november for  "at den simplere befolkningen der ikke har råd til å holde hund", skulle kunne delta i jakten.

Tanken var da at man skulle kunne jakte på sporsnø. Egjakta varte i en måned. Da fogden ønsket å innskrenke denne, protesterte herredstyret med den begrunnelse at bestanden nå var så stor at den var til skade for ungskogen i bygda.


Det er nesten ingen opplysninger om fiske fra denne tiden, i fra 1871 finnes det en opptegnelse fra herrdesstyret om at fisket i "fjellvatna" var "av ringe interesse", det samme ser ut til å være tilfelle for Mjøsa. Samtidig er det sikkert slik at mange hentet seg fisk til egen husholdning både fra skogtjerna og fra Mjøsa.

(Kilde : Feirings Historie Bind I)


Feiring jeger og Fiskerforening ble stiftet i 1934, og begynte arbeidet med å øke fiskebestanden i skogstjerna. Det ble rensket opp i gjytebekker, og det ble satt ut ørretyngel. Et samarbeid med nabobygdene ble dannet, for tå ta seg av grensevannene. Det ble i 1937 innført et forbud mot bruk av kuper, teiner, ruser og garn. Dette ble gjordt for å hindre rovfiske. 

Men under krigen ble det tatt i bruk både kuper og finmaskede garn for å hjelpe på en vanskelig matsituasjon. Mange vann ble tilnærmet fisketomme etter dette.

FJFF startet i begynnelsen av 50-årene et stort arbeid med utsetting av fisk, da tilgangen på settefisk nå var god. Alt arbeidet ble finansiert ved salg av fiskekort.

Siden har det hvert år drevet kultiveringsarbeid i regi av FJFF.

Feiringåsen kan tilby mange gode fiskevann som er lett tilgjenglige for de fleste.

Mange kan nåes med bil via skogsbilveier med selvbetjeningsbom, andre må man gå ltt for å komme fram til. FJFF selger eget kart over området.


Det ble gjort en innsats for småviltet også. Etter påtrykk fra foreningen ble det i 1936 innført skuddpremie på rev og hønsehauk. 8 kr. for rev og 2 kr. for hauk.

Til tross for dette sies det at revebestanden i 1940 var så stor at reven huserte i flokker bortover bygda.


Foreningen deltok også i kulturlivet i bygda. Det ble arrangert såkalte fiskefester med dans ved mjøsstranda nedenfor Flesvik.


Vi vil vite mer!

Vi er ute etter å få skrevet ned fiskerforeningens historie, og er svært interessert i all informasjon, bilder etc. som måtte ligge i skuffer eller skap rundt omkring i bygda. All muntlig informasjon er også svært velkommen. Ta kontakt med Sverre Limbodal, eller en annen i styret, hvis du har noe å bidra med. Vi har utstyr til å kopiere bilder og annen dokumentasjon, slik at du får originalene tilbake omgående.

På forhånd takk.


Del denne siden med andre!

Share on FacebookShare on Twitter

© 2017 Feiring Jeger og Fiskerforening